Kontroll av prostata
En årlig prostatasjekk er den billigste investeringen du kan gjøre for helsa di. Men hva skjer egentlig under en rutinemessig prostatasjekk? Prostata er en liten kjertel knapt større enn en valnøtt. Hos menn finner du den like ved urinblæren, og til tross for sin lille størrelse får den av helserelaterte årsaker veldig stor oppmerksomhet.
Å undersøke prostata er gjort unna på en liten legetime. Kanskje har du vegret deg i lang tid og utsatt en rutinemessig kontroll, ganske enkelt fordi du ikke er helt sikker på hvordan du går fram? En prostataundersøkelse er først og fremst anbefalt for deg som har bikket 45 år.
Prostataundersökning: Så går det till
Fram til da vil de aller fleste være forunt en sunn og frisk prostata, men med alderen har prostata en tendens til å øke i størrelse. Trolig har du hørt om forstørret prostata, en tilstand også kalt benign prostatahyperplasi BPH. Det er en helt ufarlig tilstand i seg selv, og vi omtaler den som godartet forstørret prostat a. Symptomer på BHP inkluderer blant annet hyppig vannlating, svak eller treg urinstrøm og startvansker ved urinering.
En gyllen regel er å sjekke prostata en gang i året. Også hvis du er yngre og er i risikogruppe som følge av kontroll av prostata. Kanskje har du gruet deg til sistnevnte rektalundersøkelse, men de fleste menn vil kunne fortelle at dette egentlig ikke er noe å grue seg til. Det gjør ikke vondt, og hele undersøkelsen er over i løpet av et par minutt.
En fullverdig prostatasjekk gjøres hos fastlege eller urolog. Det finnes også hjemmetester som du kan gjøre selv, men disse gir dessverre ikke en komplett undersøkelse av prostata. En fullverdig prostatasjekk innebærer både blodprøve og undersøkelse.
Selvundersøkelse av prostata: En veiledning for menn
Og det er viktig å følge med på PSA-verdiene over tid. Fastlegen foretar altså en PSA-blodprøve og ultralyd av prostata. I tillegg til å kjenne på prostata gjennom endetarmen. Sistnevnte kalles også for rektal prostataeksaminasjon DRE. Nedenfor får du svar på de vanligste spørsmålene menn gjør seg FØR en rektal prostataeksaminasjon:.
Regelbunden testning för prostatacancer - 1177
Dette er en type blodprøve kontroll av prostata måler mengden PSA som produseres i prostatakjertelen. PSA prostata spesifikt antigen er et enzym som produseres i overflatecellene på prostatakjertelen. Noe av dette antigenet vil lekke ut i blodet og man kan derfor måle mengden PSA i blodbanen. Det er helt normalt å ha små mengder PSA i blodet, det er også normalt at mengden stiger med alderen.
Les også vår artikkel om PSA-tall som forteller deg alt du trenger å vite. Det er viktig å påpeke at disse nivåene kan variere. Det er ikke nødvendigvis noe galt selv om verdiene skulle være utenfor disse grensene. Høye nivåer av PSA behøver altså ikke å være farlig.
Også DRE-undersøkelsen er viktig for å fortelle noe om prostata-helsen din, og basert på disse funnene kan legen eventuelt anbefale en biopsi for et mer nøyaktig resultat. Prostatabiopsi innbærer at legen fører en tynn, hul nål inn i prostatakjertelen. Vanligvis tas det vevsprøver fra ulike områder i prostata. Fordelen med en PSA-test er at den kan avdekke om noe er galt på et tidlig stadium, og du kan få effektiv behandling raskt.
Prostatasjekk: Slik går du fram
Det er likevel verdt å merke seg at en PSA-test kan vise forhøyede verdier uten at noe er galt. Det kan medføre unødvendig bekymring for at noe er galt. Hvis du skulle ha forhøyede verdier av PSA, må prostata undersøkes, slik at legen kan kjenne på prostata og undersøke kjertelen med ultralyd og eventuelt vevsprøver. Det er lurt å ta vare på prostata etter hvert som du blir eldre.
Det kan du blant annet gjøre ved å spise et kosttilskudd for prostata. Disse inkluderer gresskarfrøekstrakt, som kan bidra til god blærefunksjon og urinstråle, og brenneslekstrakt, som kan støtte funksjonen til urinveiene og nyrene. Sink og selen bidrar til immunsystemets normale funksjon. Selen bidrar i tillegg til normal spermatogenese utvikling og modning av sædceller.
Prøv kontroll av prostata i 30 dager - kr kr. Det er ikke uvanlig at menn stadig må tisse når de kommer i åra.